Brutt continuum

image«It is one of the deepest sorrows of my heart that this birthright has been denied me:
the knowledge of how to live in the world, perfected and tried and handed down through hundreds of generations of my ancestors.»

– Barbara Handley –

DEN MODERNE VERDEN.

Verden vi lever i har forandret seg drastisk på historisk veldig kort tid.
Vi er industrialisert og modernisert.
Kapitalismen har satt dagsorden.
På mange måter orienterer vi livene våre rundt verdien av metall og papir.

Premissene for hvordan vi lever har endret seg.
Individet har større frihet enn noengang.
Likevel har vi aldri følt oss mer fortapt.
Slik jeg ser det, er det moderne mennesket mer fanget i sine valg, enn frigjort av dem.
Hva har gått tapt på veien, i fremveksten av individets suverenitet?

Hvilken pris betaler vi egentlig for vår frigjøring?

HVA ER ET MENNESKE?

Hva definerer et menneske?
Hva er essensen i oss?
Hva orienterer vi etter?

Hvilke verdisett forholder vi oss til?
Hvilken kulturarv ligger nedarvet i oss?
Hvor er våre røtter?
Hva betyr dette for oss?

***

Fra The Continuum Concept (Jean Liedloff):

«Mennesket fødes med et sett forventninger, uavhengig av tid og sted.»

Det vil si at ethvert menneskebarn som fødes, om det er i Amazonas eller i Tokyo, kommer til verden med de samme forventninger.
Uavhengig av kulturell norm.

Barnet forventer å bli møtt på sine behov, sin instinktive atferd.
Barnet forventer å bli inkludert, først som stille observatør tett inntil omsorgsperson.
Gjennom observatørrollen, lærer barnet naturlig kunnskap om Livet.
Barnet forventer å være et fullverdig medlem av flokken, men ikke å være i sentrum.
Barnet forventer å være i nær periferi av de voksne, og lære gjennom observasjon og utprøving.
Barnet forventer å bli møtt med harmoni, tillit og ansvar.

MENNESKET ANNO 2015.

Moderne mennesker, anno 2015, blir ikke møtt på disse forventningene.
Vårt continuum brytes nesten med en gang vi blir født.

Det moderne samfunn fremelsker individet over det kollektive.
Forsert selvstendiggjøring fremfor trygg tilknytning.
Raske løsninger istedetfor modne prosesser.
Selvrealisering fremfor nestekjærlighet.
Vi lever i et samfunn, så symptomatisk, at vi for lengst har sluttet å lete etter årsaken.

For hva?
Mer penger?
Økt lykke?

Vi har aldri brukt mer medikamenter for å døyve vår åndelige og mentale smerte.
Vi har aldri før sett en så høy rate av tenåringsselvmord.
Vi har aldri opplevd så mye fremmedhat og vold, som vi ser idag.

Vi mangler røtter.
Vi mangler tilhørighet.
Vi kjenner ingen kollektiv trygghet i å høre til i en flokk.
Flokken vår er borte.

HVILELØSE VANDRERE.

Våre eksistensielle sår etterlater oss i en manisk søken.
En søken etter identitet og tilknytning.
For de aller fleste, er det naturlige så avlært, og det tillærte så integrert, at de aldri vil skjønne hva som mangler. De vil fortsette sin søken etter bekreftelse og tilknytning innen det materielle, gjennom overfladiske bekjentskap, via rus, fokus på sitt ytre, streben etter likhet med andre.
De vil aldri komme til bunns i rotløsheten,med mindre de anerkjenner at sorgen de bærer på, rommer noe større enn de som individ.
Samfunnet vårt, VÅR kulturarv, gir oss ikke det vi søker og trenger.

Vi er en flokk hvileløse vandrere, på jakt etter å stille våre innerste, dypeste behov, og det er urmennesket i oss som snakker.

Erkjennelse er både frigjørende og sårt.
Likevel, vi har mulighet til å bruke vissheten og vår kollektive styrke, til å gi barna våre det beste grunnlaget utfra de forutsetninger vi har.
Forandring begynner med oss, jeg og deg, vi KAN gjøre en forskjell.

***

Avslutter med hele teksten til Barbara Hendley, som jeg innledet med et sitat fra:

Birthright

It is one of the deepest sorrows of my heart that this birthright has been denied me: the knowledge of how to live in the world, perfected and tried and handed down through hundreds of generations of my ancestors.

When someone says «I am Sisetowa,» or «I am Yequana,» that has a profound meaning way beyond an ethnic designation. It defines everything from conflict resolution to choosing a mate to right livelihood, and more.

I have nothing like that. And I never will have. And my children probably won’t either, even if I manage to cobble together a supportive clan or community.

I can never give them that deep knowledge.

It saddens me to know that I will never know what it means to be truly human—to have lived every moment of my life in the tribe of my ancestors, making my daily tools in the same way they did, caring for and living from the same land, knowing that living the same way they did makes me who I am—that to do otherwise would unsoul me.

I have no idea what it means to be a wild human–to live in the real world (wild nature) and consider it my home.

Because of that lack I would never presume to judge or criticize the behaviors and strategies of people who still have that connection. I would not dare.»

Barbara Handley

Reklamer

2 thoughts on “Brutt continuum

  1. Ja, sånn er det. Synes det er en vond innsikt egentlig… Men samtidig må vel erkjennelsen til før man kan tenke på å helbrede sårene.💔❤️
    Igjen, skulle ønske at mange, mange ville lese dette!
    Stor klem!

    Likt av 1 person

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s