Et år i håpets tegn.

Livet.
Så kraftfullt.
Sterkt.

Livet er fargerikt, fullt av muligheter.
Livet er ikke sort eller hvitt.
Det finnes et hav av fargenyanser mellom.
Uendelige muligheter.
Vi kan bruke fargene som de er.
Eller vi kan blande.
Vi har muligheten til å velge.

Livet byr på ulike pensler.
Noen maler tjukt.
Andre maler smalt.
Noen er skråstilt.
Andre er rette.
Noen er bustete.

Noen ganger maler vi mørkt.
Lyset slipper ikke til.
Vi henter fra våre innerste kammer.
Våre mest lukkede rom.
De mørke fargene legger seg som et teppe rundt oss.
Fyller oss med sinne, sorg og savn.
Skam og sjalusi.

Av og til maler vi et stille landskap.
Vi setter oss utenfor og maler det vi ser.
Stille observatører.
Distanse.
Kjenner på en letthet ved å ikke være i sentrum.

Noen ganger maler vi i euforisk glede.
Livet er fylt av kjærlighet, ekstase.
Varme farger fyller lerretet.
De gir hverandre lys, håp, tro.
De får oss til å svinge penselen i florlette penseldrag.
Fulle av lys.

Av og til maler vi så alt flyter over i hverandre.
Er det flyt eller er det kaos?
Noen ganger setter vi grenser.
Stopper kosten før den flyter over i kaos.
Opprettholde flyt.
Balanse.

Andre ganger lar vi det stå til.
Lar kaoset få herje.
Lar livet blåse oss overende.
Kjenner på styrken i kraften som møter oss.
Reiser oss igjen.

Tidvis maler vi så hardt at papiret truer med å løse seg opp.
Vi kommer ikke videre.
Om igjen og om igjen maler vi.
Samme sted.
Rådville.
Handlingslammet.
Vi ser at arket holder på å gå fra hverandre, men vi klarer ikke å flytte penselen.

Uten at vi kan si hva som rørte penselen, starter en bevegelse.
Noe som får penselen til å svinge unna.
Finne et nytt sted på arket.
Et sted uten farger. Uten merker.
Bølger som rører seg kontinuerlig.
Etter en bølgetopp, følger en bølgedal.
Livets sirkel, igjen og igjen.
Livet er i konstant bevegelse.

Livet er så mye mer enn det vi åpenbart ser og sanser.
Livet er en reise, i oss selv.
Hvilke muligheter som finnes.
I kraft av oss selv.
Om vi tør slippe ned garden.
Om vi tør å la frykten gå.
Slippe tillit inn.
Hva kan skje?

Hva om vi i 2016 tør gi slipp på frykt.
Hva om vi tør å bytte ut frykt med tillit.
Hva om vi slutter å være redde for livet FØR døden.
Hva om vi tør å elske uten frykt.

Hva om vi tør å leve.

Vi kan ikke forberede oss på livet.
Vi kan ikke forberede oss på smerte, sorg og tap.
Livet kommer.
Hva om vi aksepterer det?

Hva om vi aksepterer at livet er både bølgetoppene og bølgedalene.
At vi lever i en sympbiose, hvor den ene er avhengig av den andre.
Hva om nyttårsforsettet for 2016 er å møte oss selv respekt og aksept. Oss selv og våre medmennesker.
Aksept og respekt.
Kun det.

Livet er fullt av muligheter.
Jeg tror, av hele mitt hjerte, at enhver situasjon, vond eller god, bringer med seg et potensial for utvikling.

Verden 2016, jeg ønsker deg et fredfullt år.
Fylt av håp og kjærlighet.
Godt nytt år.

Hvilke farger vil du male livet ditt med i året som kommer?

Reklamer

3 thoughts on “Et år i håpets tegn.

  1. Jeg ønsker meg et kreativt år med sterke farger! Og håper på mange, mange inspirerende blogginnlegg fra deg😊
    Godt nytt år til deg også❤️

    Liker

  2. Åhh denne fikk jeg ikke med meg i nyttåret 😯
    Men nå leste jeg dine smukke refleksjoner ❤

    Må 2016 blive fult av muligheter 🌞

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s