Barnehagelogikk?

Når et barn begynner i barnehage.
Så sier de ansatte
til foreldrene:

«Dere må ikke være i barnehagen så lenge.
Barnet blir forvirret,
tror dere skal være her alltid.
Best å venne barnet til at du skal gå, først som sist.»

Ja?

Bli med på en tankerekke.
Tenk på konstellasjonen
barn/foreldre/besteforeldre.

Til å begynne med er det vanlig.
At barn tilbringer tid hos
besteforeldre.
Sammen med sine foreldre.

Ettersom tiden går.
Blir barnet kjent med
besteforeldrene sine.
Litt etter litt bygges relasjonen.
Bånd knyttes.
Et resultat av tid og samhørighet.

Båndet går begge veier.
Fra barn ➡️ besteforeldre.
Fra besteforeldre ➡️ barn.

Så en dag.
Kjenner barnet seg trygt nok.
Til å være sammen med besteforeldrene.
Alene.
Uten foreldrene.

Kjenner barnet seg forvirret?
Trodde barnet at konstellasjonen alltid ville være.
Barn/foreldre/besteforeldre.
Sammen.
Fordi det har pleid å være sånn?

Eller kan barnet gi slipp.
Uten uro.
Dersom barnet har bygget tilstrekkelig god relasjon til bestemor.
Tilstrekkelig god tilknytning,
til bestefar.

Si meg.
Finnes det en egen barnehagelogikk?

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s