Om barn og overgrep

Før lesing.
Dette er mine tanker som lekperson og mor.
Jeg har ikke profesjonell kompetanse innen feltet,
og er ytterst ydmyk ovenfor å formidle innenfor temaet.

🍁

Noen tema gjør så vondt at vi helst vil unngå å ha
noe med de å gjøre.
Barn og seksuelle overgrep
kommer definitivt inn under
den kategorien.

Jeg unngår stort sett å lese om det. Syns det gjør for vondt.
Får meg til å føle avmakt.
Får meg til å miste håp.
Til verden.

Men overgrep skjer.
Hver dag.
Det er en realitet.
Og selv hvor mye jeg ønsker å lukke øynene for det.
Så skjer det uansett.

Derfor må jeg forholde
meg til det.
Jeg kan ikke velge det vekk.
Det er mitt ansvar som voksen.
Å gjøre det jeg kan.
For ungene.

Det er vanskelig å forestille seg, hvem som kan være overgriper.
Vi ser for oss et slags monster,
et ikke-menneske.
Noe helt utenom det vanlige.

Men sånn er det ikke,
er det vel?

Vi vet ikke hvem
de er. De går ikke med egne pins i jakkeermet, det finnes ikke en app som kan gjenkjenne de.
Fortvilende nok,
så er overgripere.
Alle og ingen.

De er foreldre,
fotballtrenere,
naboer,
onkler,
tanter,
lærere,
barnehageansatte, økonomisjefer,
it-konsulenter,
søsken,
kvinner
og
menn.

Vi vet ikke hvem de er.
Men vi vet at de finnes.
Og at de vil oppsøke barn.

Hva kan vi gjøre?
Finnes det noe vi kan gjøre?

Vi kan ikke forsikre oss om at barna våre ikke kommer til å møte de.
Det er utenfor vår kontroll.

Men noe kan vi gjøre.
Og det starter
med oss.

Måten vi samhandler
med ungene.
Det er som konstante
avtrykk.
Vi preger barna,
kontinuerlig.

Av og til er vi
det bevisst.
Men mesteparten av tiden.
Så legger vi ikke merke til hvordan vårt uttrykk
påvirker omgivelsene.

Hvis vi skal styrke barna,
I deres møte med verden.
Så må vi som et minimum gi de riktige verktøy i verktøykassen.

Det betyr for det første.
At ungene må få sette egne grenser.
Punktum.

Det vil si.

At ungene selv bestemmer.
Om bestemor skal få klem
eller ikke.
Samme hvor snill bestemor er. Samme hvor fornærmet hun blir om hun ikke får.

Ikke fordi vi tror bestemor er
en fæl overgriper.
Hun kan være Mor Teresa reinkarnert for alt jeg vet,
det er faktisk uvesentlig.
Barnet bestemmer over egen kropp.
Punktum.

Min kropp.
Mine grenser.

Det nytter ikke med:

«Næmmen, du og jeg har jo hatt det så fint sammen,
har vi ikke – skal jeg ikke få klem da, jeg blir veldig lei meg om jeg ikke får en klem.»

Eller.

«Får jeg ikke klem?
Jeg stjeler en uansett!»

Om barna skal oppleve reell autonomi over
egen kropp.
Om de skal bli kjent med og håndheve egne grenser.
Så kan det ikke finnes unntak.

For om vi sier.
At barnet må gi klem til bestemor.
Så ikke bestemor blir lei seg.
Så signaliserer vi at bestemor sine følelser er viktigere enn barnets grenser.
Og at barnet skal gå på akkord med seg selv, for å gjøre det som forventes.

Hva med når du leker med barnet. En litt voldsom, men morsom lek på golvet.
Du lekekiler barnet.
Dere har det morsomt,
men barnet roper plutselig «stopp».
Barnet ler samtidig som det
sier stopp, og du fortsetter.
10 sekund, kanskje 20.

Hva da med barnets grenser?

Eller når ungen lukker munnen når du skal pusse tennene.
Og du er trøtt og irritabel,
og ender med å åpne munnen med makt og pusse tennene til en grinende unge.

Hva da med barnets grenser?

Eller barnet som ikke vil klippe håret. Som for alt i verden ikke vil klippe håret, mens mamma og pappa mener det er på høy tid, og vel så det.
Foreldrene insisterer.
Lokker med gull og grønne skoger. Tilslutt går et slukøret barn med på å gå til frisøren.

Hva da med barnets grenser?

🌱

Hva med oss selv?
Hva med våre grenser?

Ungene er som kjent våre dypeste speil.
De gjør først og fremst som vi gjør, ikke som vi sier.

Om vi formidler grensesetting
til ungene.
«Du er sjef over egen kropp
bla bla bla.»
Men vi oppfører oss
grenseløse selv.

Hva da?

Om kroppsspråk skriker nei, men ordene våre sier noe annet.
Fordi vi skal please andre.
Fordi vi har lært å tilpasse oss,
være lydige.
Hva formidler vi om grensesetting da?

🌱

Vi voksne.
Vi må gjøre en
ting til.

Vi må dra oss selv utav vår skambelagte seksualitet
og
s n a k k e
med ungene våre.

Vi må snakke om kropp.
Om seksualitet.
Om nei og grensesetting.
Om gode og vonde følelser.
Om gode og vonde hemmeligheter.

Vi må kalle kroppsdeler ved dets rette navn.
Vi må kunne si
penis,
vagina,
endetarm,
rompehull,
klitoris,
testikler,
baller
og
skjede.

På samme måte som vi refererer til nese, albue,
øyelokk og håndflate.

For om du og barnet kan snakke om kropp.
Uten å formidle skam.
Så er det større sjanse for at barnet vil fortelle deg,
dersom noe ugreit skjer.

Og om barnet kan navnet på vitale kroppsdeler.
Så vil det i mye større grad kunne fortelle hva som har skjedd, ved et evnt overgrep.
Eller gjenkjenne det,
før det skjer.

Vi må snakke med
ungene om sex.
De trenger å vite hva det er.
De trenger å vite at sex utelukkende er mellom voksne mennesker.

Vi må fortelle ungene at det finnes voksne mennesker som vil ha sex med barn.
Selv om det ikke er lov.

Og selv om det kan være fristende.
Så hjelper det neppe å demonisere overgriperen.

Kanskje er det en person som barnet liker,
som det allerede har
en relasjon med.
Kanskje er det en person som gir barnet oppmerksomhet. Som kjøper gaver eller
deler ut snop.

-Vi må gjøre kropp og grensesetting så tydelig for ungene våre-

At
de
er
istand
til
å
gjenkjenne
overtramp
uansett
i
hvilken
form
de
kommer
i.

At
de
gjenkjenner
gale
handlinger
Uansett
hvem
det
kommer
fra.

Men det krever noe av oss.
Det krever.
At vi LAR ungene sette grenser.

Det krever.
At vi aksepterer disse,
fullt ut.

Og når vi feiler.
For det gjør vi alle av og til.
Så sier vi unnskyld.
Og tar ansvaret helt
og holdent.

Full autonomi kommer ikke stykkvis og delt.
Nei betyr nei.
Alltid.

Kunnskap er makt.
Sørg for at DU er den som forteller barnet om
kropp og sex.
Ikke barnets jevnaldrende.
Ikke lugubre Internettsider.

Det kan bli utfordrende, ja.
Det kan kreve noe av deg, ja.
Men alternativet.
Er uendelig mye verre.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s