Den fremmede hunden

Har dere prøvd å få en hund
dere ikke kjenner spesielt
godt til å adlyde?

Først prøvd med et
innsmigrende ‘sitt’,
akkompagnert av ditt
fineste smil.
Ingenting skjer.

Deretter litt mer insisterende.
‘Sitt.’
Fortsatt skjer ingenting.
Hunden stirrer bare
dumt på deg.

Tilslutt henter du frem bassen.
Du gjør deg stor og autoritær
og sier bestemt.
‘SITT.’
Ingenting skjer.
Hunden ser spørrende på deg og begynner å tygge på en pinne.

🌱

Så kommer hundens eier.
Hunden ser opp, spisser ørene.
Den slipper pinnen,
og løper gledesstrålende
bort mens den logrer.
Eieren bøyer seg ned,
snakker kameratslig og
klapper vennen sin.
Hunden ser med forventing
opp på mesteren sin.
Beundring lyser i øynene
på den. Du kan se at den
bare venter på hvilket utspill
som skal komme.

Eireren ber hunden rolig,
nesten så du ikke klarer å høre,
om å komme ‘på plass’.
Hunden reagerer med det samme.
Før du har registrert hva den egentlig ble bedt om,
sitter den pal ved eierens
høyre fot og kikker opp for
å høre hva som skal
skje videre.

Hvorfor er det.
At hunden hører på eieren,
med lyst og glede.
Der den ignorerte deg og
så på deg med et
intetsigende blikk?

Svaret er enkelt.
Hunden er tilknyttet eieren.
De har bygget opp
et tillitsforhold.
Over tid.

Hunden ser på eieren som sin mester,
sin nærmeste allierte.
Og fordi han gjør det.
Så vil den gjøre godt for han.

Det ligger i tilknytningens natur,
hunden gjør det instinktivt.
Fordi ved å gjøre godt for den han er tilknyttet.
Så opprettholder han den livsviktige
forbindelsen til sin leder.
Sin navigatør her i verden.

Hunden vet.
At dette sikrer hans plass.
Det trygger hans tilværelse,
dens kompassnål for å
navigere i verden.
Til syvende og sist.
Dens sjanse for overlevelse.

På samme måte som hunden aksepterer og
ønsker lederskap fra sin mentor.
På samme måte er det naturstridig at den
skal ta lederskap fra noen den ikke kjenner.
Som den ikke har tilknytning til.

Bare tenk, fra naturen.
Om en ulvunge blindt skulle ta lederskap fra en fremmed ulv.
Bare fordi den var autoritær
og bad ulvungen om å følge dens lederskap.

Det ville potensielt være fatalt.
Farlig.

Vi tar ikke lederskap fra
de vi ikke er tilknyttet.
Det er ikke naturlig.

🌱
Om vi skulle få denne hunden, som vi ikke kjente.
Til å ta lederskap fra oss.
Så måtte vi bygge en relasjon med den, ikke sant?

Vi måtte brukt tid sammen.
Lært hverandre å kjenne.
Vi måtte opparbeide et tillitsforhold.
Hvorfor skulle ellers hunden
ta lederskap fra oss?

Og vi måtte ikke misbruke makten i relasjonen.
Vi måtte ikke falle for fristelsen til å være autoritær.
Vi måtte ikke forsere prosessen, fordi vi mistet tålmodighet
og tenkte at nå.
Nå det søren meg på tide å vise hvem som er sjef her.

Det funker ikke sånn.

Jovisst kan vi oppnå
makt ved å utvise styrke.
Ved å true og sanksjonere.
Men det er ikke lederskap.
Det er en fryktbasert relasjon.
Og hunden du prøver å være sjef over.
Den vil kanskje gjøre som du sier,
men ikke fordi den vil gjøre godt for deg.
Fordi den er redd for hva som skjer om den ikke gjør det.

🌱

Sånn er det med oss
mennesker og.
Akkurat sånn.

Vi tar ikke lederskap fra folk vi ikke er tilknyttet.
Enkelt og greit.
Vi gjør ikke det.

Jeg husker læreren jeg fikk da jeg startet i første klasse.
Frøken kalte vi henne.
Frøken Ellen.

Hun var vidunderlig.
Rolig, innhyllet i en varm energi.
Hun brydde seg om oss.
Så hver enkelt.

Det var aldri noe tull i klasserommet.
Ikke som jeg kan huske.
Vi var glad i henne.
Så opp til henne.

I friminuttene kjempet vi om hvem som skulle få holde henne i hånda.
Hun gikk med minst fire barn på hver side av seg, og når det
ble vår tur til å holde henne i hånda.
Så var det en deilig følelse
av tilhørighet og trygghet.

Etter et år ble det bestemt at klassen skulle deles opp.
Vi var for mange, og det
måtte etableres en ny klasse.

Jeg husker det føltes som
om verden raknet.
Ikke fordi jeg skulle splittes fra barna jeg var
mest sammen med, men fordi.
Det betød at jeg ikke lenger kunne være sammen med
frøken Ellen.

Den nye frøkna.
Frøken Signe.
Hun var en helt annen type enn frøken Ellen.

Det var ikke noe galt med henne, ikke sånn.
Men hun utstrålte en helt annen energi.
Hun koblet seg ikke på oss som frøken Ellen hadde gjort.
Etablerte ikke et personlig forhold til oss.
Hun kjeftet og stresset.
Fortalte oss at hun fikk vondt i hodet fordi vi var så bråkete.
Sendte folk på gangen.

Resultatet var.
At vi gikk fra å være en harmonisk gruppe til å bli
en urolig klasse.
Og trivselen.
Den gikk rett ned.

🌱

Tilknytning kommer ikke
av posisjon eller hvilket navn du bærer på skiltet over døren.
Den kommer heller ikke automatisk av kjærlighet.
Selv som foreldre!

Uavhengig av hvilken foreldrestil vi benytter eller hvor høyt
vi elsker barna våre.
Så er vi ikke gitt en god tilknytning til ungene våre.

Tilknytning er ferskvare.
Et bånd vi må forvalte.
Som vi må velge,
hver eneste dag.

Det handler ikke om posisjon.
Eller atferd.
Det handler om relasjon.
Om relasjonen vi har,
til menneskene som er
i livet vårt.
Og fordi tilknytning er ferskvare.
Er det et bånd vi må nære kontinuerlig.
Selv om vi bærer en posisjon som tilsier at relasjonen står
i kraft av seg selv.

🌱

Se for deg ulike scenarier
fra eget liv.

Hvordan er relasjonen til ungene når du har det bra?
Når du er på plass i deg
selv, tilstede.
Hvordan er flyten mellom dere etter å ha delt en opplevelse?
Kanskje vært på en fin tur sammen. Eller sittet tett sammen og lest en bok.
Kanskje dere har ledd sammen fra hjertet, rullet rundt og lekt på golvet.
Eller laget middag sammen.
Hvordan er relasjonen til ungene da?

Kontra.

Hvordan er relasjonen til ungene når du ikke har det bra?
Når du er stresset,
føler deg overveldet.
En følelse av å være på etterskudd, i hele ditt vesen.
En opplevelse av at alt er kaotisk. Huset flyter, oppvasken fra
dagen før står og stivner i grytene.
Ungene bråker og roter.
Og alt du gjør.
Er å kjefte og dirigere,
uten at det ser ut til å
hjelpe det minste.
Hvordan er relasjonen til ungene dine nå?

🌱

Av og til kan det være lettere å se for seg en annen relasjon,
for å bedre forstå.

Tenk deg at du treffer en god venn. En du ikke har truffet på lenge.
Hvordan møter du vennen din?

Du smiler, ikke sant?
Ser vedkommende inn i øynene, gir en god klem.
Du forteller at du har savnet henne, at du gleder deg til å høre
hvordan hun har det.

Dere bruker litt tid på å tune inn på hverandre.
Selv om dere er nære,
må dere koble dere på hverandre på ny.
Hver gang.
Kjenne og føle på hvordan relasjonen er,
akkurat nå.
Akkurat i dette øyeblikk.

Dere bytter på å fortelle bruddstykker og opplevelser fra
hver deres liv.
Gir hverandre anerkjennelse og kjærlig berøringer.
Først litt overfladisk.
Det mest åpenbare.

Etterhvert, når tilknytning er etablert påny.
Så kjennes det naturlig å gå dypere.
Dele emosjonell intimitet, det som ligger hjertet nærmere.

Gordon Neufeld, forfatteren av Hold on to your kids, sier
det så treffende:

«Connect before direct.»

Oversatt, vi må koble på hverandre, før vi kan begynne å korrigere.
Gi råd og veiledning.

🌱

Unger idag omtales ofte som om de var utenomjordiske, som om de trengte
helt andre retningslinjer enn andre mennesker.
De vurderes utfra atferd,
og foreldre blir anbefalt et vell av teknikker for å korrigere uønsket atferd.
Men det handler ikke om det.

Unger er AKKURAT som alle andre.
Små mennesker med et sterkt behov for å høre til.
Med selvstendige tanker, følelser og opplevelser.

Drit i atferd.
I teknikker.
Drit i stoisk konsekvenstenkning.
Som om ungene, ved minste antydning til fleksibilitet hos foreldrene skulle stå i umiddelbar fare for å bli manipulative
og utrivelige mennesker.

Fokuser på relasjon.
Forholdet dere mellom.
Møt dem som du ville møtt
en god venn.
Med respekt, kjærlighet
og omsorg.
Se hverandre inn i øynene.
Smil, kjærtegn og lytt.
Og del opplevelser.
Tid sammen.
Hver eneste dag.
Jeg lover deg.
Det er den fineste gave du kan gi deg selv og ungene dine.

– Elisabeth

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s